Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!
I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.
La oss ta for oss punktene ett for ett:
1. Vær på nett!
Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.
En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).
Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.
Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.
2. Få grepet om sosiale medier
Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:
Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.
Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.
Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.
Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.
Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:
Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.
Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?
3. Bygg en liste
Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.
Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:
It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!
En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.
Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.
Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.
Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.
4. Kom i dialog
Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.
Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).
Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.
Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.
5. Kombiner offline med online for maks effekt
Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.
Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.