«The critic is the only independent source of information. The rest is advertising.»

– Pauline Kael

Selv om tankeledere generøst deler av sin ekspertise og unngår salgsprat, er innholdet deres juridisk sett reklame, fordi intensjonen bak er salg. Det er selvsagt en utfordring for troverdigheten, noe kritikere til tankelederskap holder frem. For takket være internett og sosiale medier har det aldri vært enklere å bli en tankeleder.

Spaltist i Financial Times, Lucy Kellaway, har i over tjuefem år ført krig med pennen sin mot svada fra såkalte tankeledere, inntil hun i 2017 erklærte kampen som tapt. Hun mener at begrepet har liten mening, og at det brukes om «any old fool in possession of an ego and a blog». Hun mener at mange som kalles tankeledere hverken viser tegn på original tenkning eller lederskap.

Samtidig viser tillitsbarometeret til Edelman at folk stoler mer på bedrifter enn på myndigheter og media. Faktisk er næringslivet den eneste institusjonen folk har tillit til som etiske og kompetente, mens folk er nøytrale til frivillige organisasjoner, myndigheter og media. Det vil si at en ekspert i en bedrift har mer troverdighet enn en akademiker eller journalist.

Ifølge Daniel W. Drezner, professor i internasjonal politikk og forfatter av boken The Ideas Industry, spiller tankeledere en viktig rolle i økosystemet hvor ideer blir til, utveksles, kritiseres, foredles eller forkastes, som han kaller the marketplace of ideas.

Drezner skiller mellom public intellectuals og thought leaders. Førstnevnte gruppe kan litt om mange ting, mens den andre gruppen kan mye om én stor ting.

Tankelederne, som Drezner omtaler som de intellektuelle evangelistene, er gjerne de som lanserer nye ideer (gjerne i form av en TED Talk eller et viralt blogginnlegg), mens de offentlig intellektuelle er de som kritiserer disse ideene. Drezner mener begge trengs for å opprettholde balansen på ideenes markedsplass.

I en kommentar i Dagens Næringsliv (2017) siterer journalist Eva Grinde både meg og Drezner i et motsvar til Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås, som i Aftenposten tok til orde for å roe ned kravet til at politikk alltid skal baseres på forskning.

Her fremstilles tankelederskap nærmest som en motsats til forskningsbasert kunnskap og tankeledere karikeres som «menn og kvinner på jakt etter sannhet».

Grinde slår først og fremst et slag for at politiske beslutninger fremdeles bør tas basert på kunnskap som springer fra forskning fremfor anekdotisk bevisføring.

Det er vanskelig å være uenig med henne i det. Ledere, uansett om de jobber i næringslivet, det offentlige eller i politikken, burde alle ta informerte beslutninger basert på fakta – i den grad det er mulig – og som formidlere av ekspertise bør vi være vel kjent med forskningen på området vi representerer, vise til den og bygge på den.

Men Åmås har et viktig poeng i sitt innlegg, hvor han skriver at «manglende kunnskap blir en unnskyldning for ikke å handle».

Ser vi for eksempel på markedsføringsbransjen, ser vi at akademia ikke alltid klarer å henge med i svingene fordi nye markedsføringsverktøy drives frem av den teknologiske utviklingen, noe som betyr at beste praksis stadig er i spill.

Skulle man som leder kun ta beslutninger basert på forskningsbasert kunnskap i lærebøker, rapporter eller vitenskapelige artikler, ville man ikke overleve i dagens marked, hvor det eneste konstante er endring, og hvor endringstakten stadig øker.

Et symptom på dette er at litteratur fra praktikere tas inn som pensum på høyskolenivå, fordi det ikke finnes forskning på det ennå (en av mine e-bøker har vært anbefalt pensum på Høyskolen Kristiania). Uten praktikere som utfordrer etablerte sannheter eller ser nye sammenhenger, har heller ikke akademikerne noe å forske på, så vi ser igjen at tankelederne har en viktig funksjon på ideenes markedsplass.

De fleste bransjer og fagområder har sine «cowboyer» og «one-trick ponies», som med karismatikk og store løfter fører folk bak lyset. Samtidig er det noen som tar en frontposisjon og tråkker opp stier der ingen har gått før, som faktisk har utrettet noe, og som viser andre hvordan de kan kopiere deres suksess.

Det er tankelederskap! Husk bare at tankene og ideene dine vil bli utfordret.

Photo by Jaime Lopes on Unsplash

PS: Hvis du likte denne artikkelen, kan du abonnere her og få alle mine artikler rett i innboksen! Jeg skriver om B2B-markedsføring, AI og vekst 1–4 ganger i måneden.

Denne bloggen drives av meg, Erlend Førsund. Her er 4 måter jeg kan hjelpe deg på:

1. Markedssjef til leie/Fractional CMO: Trenger du en erfaren B2B-markedsfører som kan ta eierskap til markedsstrategien din uten å ansette noen på heltid? Jeg hjelper deg med å utvikle og implementere en helhetlig strategi som styrker merkevaren, skaper etterspørsel og driver vekst – tilpasset din bedrift og ditt budsjett.

2. Strategi og vekstplan: Jeg skreddersyr strategier for B2B-bedrifter som ønsker å ta neste steg. Ved å ta utgangspunkt i deres forretningsmål tar vi de beste prinsippene fra inbound marketing, leadsgenerering og for å skape en vekstplan som leverer målbare resultater.

3. ​Sparringspartner for CMO/CEO: Er du leder i en B2B-bedrift og ønsker en erfaren sparringspartner på markedsføring og kommunikasjon? Jeg tilbyr strategisk rådgivning og nye perspektiver som hjelper deg å finjustere beslutninger, utfordre status quo og sikre at bedriften er rigget for fremtiden.

4. ​Innholdstrategi og tankelederskap: Posisjoner deg som en bransjeleder ved å utvikle innhold og budskap som engasjerer beslutningstakere. Jeg hjelper deg med å bygge troverdighet og synlighet gjennom strategisk kommunikasjon og thought leadership.

Les mer på erlendforsund.com (Førsund Consulting AS)